Over hele landet har vi mange vakre bygg fra en svunnen tid. Felles for disse byggene er at de ikke lever opp til dagens forventninger til standard på en hel del ting. Både isolasjon og ventilasjon trenger ofte en oppgradering, og med dette på plass får vi tatt i bruk bygningsmasse som ellers ville stått i fare for å bli revet. Men ubehagelig lukt kan bli en uønsket konsekvens av den nødvendige utbedringen!

Når gamle bygg får nye løsninger

En vanlig utvikling av bygårder er leilighetsutvikling på loft, gjerne med takterrasser. Og det er her vi ofte opplever en konflikt mellom ventilasjon og utlufting, spesielt over tak. Den forurensede luften suges tilbake inn i bygningen og skaper en ubehagelig lukt innendørs. Det samme gjelder i eldre kontorbygg.

Når vi bytter ut ventilasjon, eller utvider denne, for å tilpasse bygningen til et økende antall mennesker og en moderne standard, kan det være utfordrende å skille inn og utlufting på en optimal måte. Utlufting fra kloakk og fettutskillere kommer i konflikt med hverandre, og man får et luktproblem inne.

Flere og flere rørlegger oppdager nå denne løsningen og installerer dem både på offentlige og private bygg av svært ulik størrelse. En av dem forteller: «Hos en av mine kunder har vi installert flere kullfiltre fra Wallax og foreløpig er resultatene veldig tilfredsstillende! Utluftingen filtreres av det aktive kullet og all lukt forsvinner inne med denne enkle og rimelige løsningen.»

Ikke bare ubehagelig lukt inne

Vond lukt er ikke spesielt behagelig uansett hvor den er, og problemet med utlufting kan også merkes utendørs. Mange kan oppleve en plagsom lukt ute ved utlufting over tak på takterrasser eller ved nedslag i hage. Og det kan ødelegge litt for den gode stemningen på selv den vakreste sommerkveld.

Også her vil kullfilteret effektivt fjerne problemet og flere og flere tar det i bruk for å få bukt med det.

Filteret trenger ingen form for vedlikehold og har en levetid på minimum fem år. Med andre ord en enkel løsning på et ubehagelig problem!

ubehagelig lukt
Kullfilter montert på utlufting i hage

De aller fleste av oss vet jo at vi ikke skal skylle fett ut i vasken, at det kan gi tette rør. Man har hvert fall lest det et sted, eller hørt det fra noen. Men hvorfor man ikke skal gjøre det, det er ikke nødvendigvis like klart for oss. Ei heller hvor man da faktisk skal gjøre av fettet som flyter i panna eller oljen etter fetaosten.

Vel, det er ikke så vanskelig som man kanskje kan tro, men la oss bare starte med det første; hvorfor er det så viktig å unngå å helle flytende fett i vasken?

Fett gir tette rør

Fett i flytende form ser unektelig ganske uskyldig ut. Problemet er at alt flytende fett vil stivne på et tidspunkt. Dette fører til at ledningene tetter seg, noe som igjen kan føre til kloakkstopp. Dette påfører huseier, borettslag og kommunen store kostnader og ikke minst er det ubehagelig med oversvømmelse i kjelleren eller kloakk i nærmeste elv eller bekk.

Og selv om tette rør kun forekommer fra tid til annen og fettet ikke lenger er synlig for deg, så er det en annen årsak til å tenke seg om en ekstra gang før man skyller ut fett i vasken; rotter!

Rottefest

Det er en myte at det alltid er like mange rotter som mennesker i en by (heldigvis), men at rottene er mange, det er det ingen tvil om! For nede i avløpsnettet bor det mange rotter. Mange. I København har man sett at det lever ca 4 rotter pr. 100 meter avløpsledning, og om man overfører dette til f.eks. Oslos 2 200 meter ledning – ja da ender vi opp på om lag 88 000 rotter bare i Oslo bykommune.

Det er mange!

Og det er strengt tatt 88 000 flere rotter enn de fleste av oss ønsker seg som nærmeste naboer. Så hvorfor fortsette å mate disse med noe av det de liker aller best?

Fett i renseanlegg

For eiere av et renseanlegg er det flere viktige faktorer som gjør det ekstra nyttig å tenke på hva man gjør med det overflødige matfettet. En reduksjon på 40-50% av fettmengden som tilføres renseanlegget vil gi deg:

  • Mindre flyteslam
  • Minske faren for gjentetting av resirkulasjonsfilteret
  • Minske faren for gjentetting av infiltrasjon og rene etterpoleringer
  • Redusere faren for lukt

Bli kvitt fett

De enkleste måtene å bli kvitt det overflødige matfettet på er å for eksempel la det stivne i stekepannen og enkelt fjerne det med litt tørkepapir og kaste det i matavfallet. Fett som stivner legger du i en tett emballasje, som en tom melkekartong, og kaster i restavfallet eller leverer på gjenbruksstasjonen.

Vi har også laget en grundig gjennomgang av hva du kan gjøre med ulike former for fett som du kan lese her.

tette rør

fettvett.no kan du lese enda mer om hva fett i rørsystemene våre gjør!

Det er jo lett å si at man ikke skal skylle ut matfett i vasken, men det er ikke alltid like innlysende hva man da faktisk skal gjøre med dette fettet! For en ting er å tørke ut av ei stekepanne, men hva gjør du med suppe- eller gryterester? Eller hva med ribbefettet?

Her kommer noen tips vi har hentet fra ekspertene hos fettvett.no – en opplysningsside om nettopp matfett og rørnett.

Matfett i stekepanna

Hver gang du har fett i en stekepanne eller et stekebrett, tørk det ut med tørkepapir når det er avkjølt, og kast papiret sammen med mat- eller restavfallet ditt

Julefett

Når du steker ribbe eller damper pinnekjøtt blir det mye fett. Dette fettet vil stivne når det blir kaldt, så sett stekebrettet eller gryta ut i kulda, og kast det hvite fettlaget i matavfallet når det har stivnet helt. Bruk tørkepapir for å få ut siste rest før du vasker opp.

Julebakst

Smultringer, fattigmann og rosettbakkels smaker nydelig til jul, men du ender gjerne opp med en stor mengde matfett om du er så flink at du baker selv. Akkurat som fettet fra ribbe og pinnekjøtt, så stivner også dette – og det er ypperlig å bruke til å lage meiseboller til sultne småfugler!

Bland inn solsikkefrø, havregryn, mandler og hasselnøtter og hell blandingen i melkekartonger. Skjær hull på sidene, stikk en pinne gjennom hele kartongen og heng ut i nærmeste tre til glede for våre flyvende venner!

(Det finnes mange flere tips til hvordan du lager meiseboller på www.ut.no)

Fårikål- og supperester

Heller du suppe- eller gryterester i avløpet serverer du samtidig et herremåltid til kloakkrottene i området ditt. Det er jo alltid hyggelig å glede andre, men akkurat denne har en viss bismak…

Fyll heller flytende matrester i en melkekartong og kast denne i restavfallet ditt, på samme måte som med det flytende fettet.

Oliven og fetaost

Den overflødige oljen på smakstilsatte oliven og fetaost har ofte masse smak og passer utmerket over salater eller i annen matlaging, så ikke hell ut denne – bruk den!

Store mengder matolje/matfett

Om du har frityrgryte eller på annen måte sitter med mye brukt matolje, så gjelder det samme trikset som nevnt tidligere; hell oljen over på en tom melkekartong eller plastkanne. På din gjenbruksstasjon tar de imot oljen om du leverer den inn, og du er garantert at den blir behandlet på rett måte.

Lurer du fortsatt på hvordan du skal håndtere fettrester etter middagen din? En ting er hvert fall sikkert; unngå vask og toalett – det er garantert gal løsning!

2020 endte opp med å bli et rekordår for oss i Wallax. Aldri før har vi levert så mange anlegg, aldri før har vi produsert så mye kjemi. Og det nye året begynner minst like bra som fjoråret sluttet, om enn på en litt annen måte…

Dessverre kan vi ikke møtes på kontoret riktig enda, men vi har allikevel kunnet ønske en ny kollega velkommen inn i varmen. Ronald Christenhusz er vår nye salgsingeniør på store anlegg og han tok sin utdannelse som maskiningeniør i Den Haag i Nederland, der han også vokste opp.

Ronald har erfaring med design av prosessanlegg for petrokjemiske bedrifter i Nederland, men i 2010 fikk han nok av dårlige vintre og flyttet til Norge. Her har han jobbet i 10 år som salgsingeniør for en bedrift som selger inspeksjonsutstyr som brukes til å inspisere vann- og avløpsledninger og ulike typer maskiner.

Nå har han tatt steget over til oss og det er ikke bare vi som gleder oss over å ha fått en ny kollega med på laget; «Som maskiningeniør er jeg opptatt av å kunne stå for en løsning der vi har 100% kontroll over design, produksjon og oppfølging gjennom anleggets levetid. Nettopp derfor gleder jeg meg veldig til å starte som salgsingeniør på store anlegg i Wallax. Jeg synes Wallax er en fantastisk bedrift!»

Vi gleder oss til å ta skikkelig fatt på dette året vi så vidt har trådt inn i sammen med Ronald, alle kunder og samarbeidspartnere – og selvsagt resten av Wallax-teamet; uansett hva vi møter på underveis.

2021 – her kommer vi!

Ronald

Du finner kontaktinfo til Ronald her.

Hver dag jobber vi for et renere miljø. En renere natur. Med våre anlegg sørger vi for at mennesker over hele landet kan nyte godt av innlagt vann i sine hus og hytter – uten å forurense sårbare drikkevannskilder og vassdrag.

Men vi kan gjøre merderfor bidrar vi til TV-aksjonen i år!

Åtte millioner tonn!

Hvert år havner åtte millioner tonn plast i havet. Åtte millioner tonn! Den enorme mengden med plast truer ikke bare dyrelivet, men også oss mennesker. I dag risikerer fiskere i Vietnam å få mer plast enn fisk i garna sine. Allerede er fiskebestanden kraftig redusert av klimaendringer og overfiske, men den stadig økende mengden plast gjør situasjonen enda verre.

En fjerdedel av plasten i havet kommer fra Indonesia, Vietnam, Filippinene og Thailand. Derfor er midlene fra TV-aksjonen øremerket tiltak i nettopp disse fire landene! Og selv om dette er langt unna, er det områder mange av oss kjenner til. Og de er en del av den samme kloden og det samme havet som oss.

Og en dag kan det være oss. Hvis ikke vi tar grep!

TV-aksjonen for lokal innsats

WWFs arbeid skal blant annet bidra til å kutte bruken av engangsplast ved 50 fiskebåter og opp til 10 oppdrettsanlegg i byen Hué i Vietnam. Der jobber de med å endre lokalbefolkningens syn på plast og søppel, og sørger for at mer og mer av plasten gjenbrukes eller selges til resirkuleringsanlegg for videre gjenbruk. Gjennom disse og andre målrettede tiltak vil WWF og lokalsamfunnet spare havet for 125 tonn plastsøppel – i året!

Vi tror vi alle må stå sammen i arbeidet mot det som truer livene til både mennesker og dyr – uansett hvor på kloden de lever.

Så bli med på vår Spleis og støtt TV-aksjonen til inntekt for WWFs arbeid.

Sammen skal vi redusere plastutslippene og ta vare på verdenshavene!

Du kan lese mer om våre anlegg her.

TV-aksjonen

Midt mellom Trysil og Rena ligger det, Furutangen. Et steinkast fra Osensjøen, beskyttet av de innlandske skoger. Et av Norges raskest voksende ferie- og fritidsområder med alle fasiliteter en moderne familie kan ønske seg!

Les mer

Med vår serviceavtale kan du være trygg på at alle kommunens krav til kontroll og innrapportering overholdes. Hvert år gjennomfører våre serviceteknikere kontroll av alle anlegg to eller tre ganger. Vi gjør hele jobben, inkludert all pålagt rapportering til kommunen og direkte melding til deg med beskjed om at alt er gjort når vi er ferdige. Det betyr at du ikke en gang trenger å være tilstede når vi sjekker anlegget ditt!

Les mer

FNs sjette bærekraftmål skal sikre rent vann og gode sanitærforhold til alle. I Norge i dag har all tilgang til et toalett, men på verdensbasis regner man med at hele 673 millioner mennesker er helt uten toalettfasiliteter og må gå på do ute. Og det til tross for at vi vet hvor viktig dette er, spesielt for kvinner og barn.

Les mer

Grunnprosessen – hvordan virker et Wallax-anlegg?

Grunnprosessen i alle våre anlegg er det samme, uansett størrelse og type. Gråvann og svartvann renses uansett hva du skyller ut. Det betyr at klor og antibakterielle husholdningsmidler ikke ødelegger prosessen. 

Det finnes enkelte ting man ikke skal helle ut i avløpet eller skylle ned i do. Årsaken til dette er stort sett tette rør, men det finnes også produkter som kan ødelegge renseprosessen i spesielt biologiske renseanlegg. Dette skyldes at det biologiske slammet er en levende organisme som ikke tåler sterke vaskemidler eller f.eks. kaffegrut. Dersom dette skylles ut, kan du risikere at slammet dør og dermed ikke renser avløpsvannet så godt som man vil. Med et kjemisk anlegg som de vi i Wallax leverer, er man ikke like sårbar for dette, nettopp fordi kjemien ikke lever på samme måte som biologien. 

Grunnprosessen vår:

Her kan du se hvordan hele grunnprosessen i renseanleggene våre er. 

Les mer

Ved utslipp til resipienter som er ekstra sårbare for smittestoff stilles det spesielt strenge krav til rensing av avløp. For å sikre god nok rensing benytter man en prosess som vi kaller biologisk etterpolering. I praksis er dette en ekstra filtrering av avløpsvannet etter at det har vært gjennom selve renseanlegget. Filtermediet man bruker er som oftest vasket pukk på 32 mm eller større.

  1. Glassfibertanken hvor avløpsvannet gjennomgår grunnprosessen. Deretter ledes vannet med selvfall til pumpestasjonen.
  2. Pumpestasjon. Herfra pumpes vannet inn på et biologisk etterpoleringsfilter av grov pukk.
  3. Etterpoleringsfilter (grøft) Etterpoleringstrinnets funksjon er å redusere organisk materiale ytterligere. Fra etterpoleringsfilteret ledes vannet med selvfall tilbake til pumpestasjonfor resirkulasjon. Lang oppholdstid i filteret gjør at man oppnår en betydelig reduksjon av bakterier, <1000TKB
  4. Restutslipp føres til resipient. Restutslippet tilsvarer badevannskvalitet.

Les mer